Praksisbasert lærerutdanning – sementering eller fundamentering?

Ny praksismodell med tett kobling mellom teori og praksis

1. Å knytte teori og praksis i lærerutdanningen tettere sammen gjennom å se pedagogikk og fagdidaktikk i sammenheng og legge til rette for at studenter kan bygge teori på egne praksiserfaringer

2. Engasjere skolen sterkere og mer tydelig i lærer- utdanningen, og legge til rette for samarbeid mellom ulike skoleslag og mellom skole og lærerutdanning om faglig utviklingsarbeid

Hovedkomponentene i prosjektet går ut på at studentene starter sin praksis ved en skole fra en tidlig fase i studiet, der erfarne lærere ved skolen fungerer som mentorer og veileder studentene gruppevis. Studentene tar med seg sine erfaringer fra praksis til teoriseminarer på universitetet, slik at teoretiske studier kan relateres til egne erfaringer og observasjoner. Koordinator ved skolene samarbeider tett med universitet om undervisningen, og er dermed en viktig premissleverandør.

.

En foreløpig analyse av studentenes egen tenkning om sin undervisning og om elevenes læring viser at studentene på denne måten får mulighet til å utvikle teorier om sin egen praksis som ellers har vært vanskelig å få til. Når det gjelder teoriutvalget for undervisningen ved universitetet har det i forsøket vært gjort bevisst med tanke på teoriperspektiver som er innrettet mot undervisningsfaget, og ikke mot de mer universelle teorisystemene innen for eksempel lærings- og motivasjonsteori. Studentene uttrykker også at de opplever det å være på skolen i et helt semester (og ikke i 6-8 uker som i den tradisjonelle modellen) som svært positivt. De får mulighet til å følge sin egen og elevenes utikling over en lengre periode.

Les også Ove Haugaløkkens refleksjoner etter gjennomføring