Læring, utvikling og forskning i praksis: Lærerstudenter som medforskere

Prosjektets overordnede mål er å utvikle studentenes utviklingskompetanse og motivasjon gjennom å inkludere lærerstudenter i praksisbasert forsøks- og utviklingsarbeid. Dette gjøres gjennom

1. Å prøve ut alternative og mer fleksible organiseringsformer som gir studentene anledning til å følge og bidra til skolers utviklingsprosesser over tid.

2. Utprøving av alternative undervisnings- dokumentasjons- og eksamensformer der studenter legger fram sine arbeider på praksisskoler, seminarer, konferanser og andre arenaer.

3. å utvikle en mer felles profesjonsidentitet blant ulike studentkategorier (allmennlærer, lektor og PPU) gjennom møter på slike og andre fellesarenaer.

Prosjektet har videre en internasjonal dimensjon, dels ved at studenter får muligheter til fou-rettet praksis utenlands, men også gjennom nettverkssamarbeid med forskerkollegaer i andre land for å utvikle modeller, begreper og teori

Gjennomføring Lokalt og regionalt har studentene særlig vært knyttet til 2 større fou-prosjekter. Det ene er et nasjonalt finansiert nettverksprosjekt, for utvikling av sosial kompetanse med fem deltakende barneskoler ( lokal prosjektittel: ”Navigare necesse est”). En gruppe ALU-studenter følger to av skolene gjennom mesteparten av skoleåret, inkludert kurs- og etterutdanning knyttet til prosjektet.

I tillegg deltar studenter i andre aktuelle prosjekt på sine praksisskoler der det ligger til rette for det.

Prosjektet har etablert et samarbeid med Helsingborg kommune i Sverige som i lengre tid har satset på aksjonslæring gjennom kompetanseutvikling og prosjekter, og mindre grupper PPU-og lektorstudenter har en del av sin praksis her.

Det gjennomføres fellesseminarer for  PIL-studenter, veiledere, rektorer, praksiskoordinatorer og andre, og studentene deltar og bidrar på konferanser (Noralf 2009, Tromsø, FoU i praksis, Trondheim 2010).

Det internasjonale nettverkssamarbeidet inkluderer bl.a. utarbeidelsen av en artikkelsamling som både tematiserer praksisbegrepet mer generelt og gir eksempler på hvordan praksis i lærerutdanningen kan utvikles. (Planlagt utgivelse: årsskiftet 2010/11, Sense Publishers)

Bilde: Nordområdeprosjektet: Lærerstudenter – og elever som forskere, Trondjord skole

Bilde: Navigare-prosjektet: klasseledelse og sosial kompetanse, Solneset skole

.

Erfaringene så langt viser at det er et stort læringspotensial i en slik praksisinnretting, først og fremst ved at studentene inngår som autentiske deltakere i aktuelle utviklingsprosjekter. De konkrete prosjektene, og deltakelse over tid, gir også inntak til en mer utvidet profesjonsforståelse, inkludert tema som organisering, ledelse og kultur. Utfordringene er likevel mange. En er det faktiske tilfanget av aktuelle og relevante prosjekt. Skal man unngå en sporadisk og tilfeldig deltakelse forutsetter det en mer omfattende satsing på praksisnær forskning og fou i et samspill mellom partner/praksisskoler og universitet/høgskoler. I tillegg blir det viktig å legge til rette for å spre og kollektivisere de erfaringer som deltakerne og deres skoler gjør gjennom campus-undervisningen.

Det har også vist seg å være en tids- og ressurskrevende øvelse å bryte med, eller tilpasse seg til, etablerte strukturer for praksis- og teoriperioder, undervisningsplaner og organisering og differensiering av de ulike lærerutdanningene. Det fordrer en tettere og mer systematisk kontakt mellom praksisskoler, lærerstudenter og universitet/høgskole.

Vi ser også at det er viktig å ha en gjennomtenkt progresjon for utvikling av studentenes fou-kompetanse gjennom utdanningsløpet.De nye rammeplanene gir en anledning for å følge opp slike erfaringer, i Tromsø ikke minst gjennom forsøket med 5-årig allmennlærerutdanning der fou-innretningen er sterk.