Prosjektbeskrivelse |
||
Prosjektet har som sentrale forutsetninger:- Det skal være et selvstendig prosjekt, samtidig som det skal sees i sammenheng med andre tiltak som gjelder samarbeid mellom lærerutdanningsinstitusjoner, skoler og barnehager. Dette gjelder ikke minst prosjekter organisert av Utdanningsdirektoratet. - Det skal spre erfaringer med gode modeller for praksisopplæring i barnehage, grunnskole og videregående opplæring, og stimulere til lokalt utviklingsarbeid på ulike høgskoler og universiteter, og til samarbeid mellom institusjonene. - Det skal tydeliggjøre praksis som et sentreringspunkt i lærerutdanningen, og bidra til utvikling av en mer praksisbasert lærerutdanning. Partnerskap som relasjon vil utgjøre en felles basiskomponent for aktivitetene i prosjektet. Det skal bidra til kompetanseutvikling av personalet i barnehage, skole og lærerutdanning, og til økt FoU-aktivitet som også skal inkludere lærerstudenter. En grunnleggende tanke med prosjektet er å bevege partnerskapsutviklingen fra en fase 1 – som har vært modellbygging – til fase 2, som vil være relasjonsbygging. Dette vil si en utvikling mot større vekt på innhold enn på form. Et fokus på relasjonskvalitet vil omfatte både relasjon mellom individer og mellom samarbeidende institusjoner. Relasjonskvalitet vil kunne forståes som tillit og forpliktelse, og vil kunne utvikles ved gjensidighet over tid. De avgjørende vurderingskriteriene for denne kvalitetsutviklingen er i hvilken grad den fremmer studentenes læringsmiljø og læringsutbytte. Følgende momenter vil være viktige for prosjektutviklingen og realisering av de nye partnerskapene: Et viktig tiltak for å styrke av studentenes læringsmiljø og læringsutbytte er utvikling av relasjonskvaliteten. Dette må prege strategier for spredning og implementering mellom ulike lærerutdanningsinstitusjoner. Tradisjonelle opplysnings- og erfaringskonferanser vil ikke alene fungere som tilstrekkelig spredende eller utviklende. Dette fordi kunnskap om praksis ikke bare kan overføres, men også må utvikles gjennom egne erfaringer. De prosjektansvarlige institusjonene NTNU og UiA vil derfor invitere andre lærerutdanningsinstitusjoner til forpliktende og gjensidig samarbeid gjennom et mindre antall delprosjekter. Hovedfokus vil være rettet mot å utvikle partnerskapstanken med større vekt på relasjonskvalitet, innhold og læringsutbytte. For at denne utviklingsstrategien skal fungere, legges følgende premisser til grunn for samarbeidet mellom de involverte partene i prosjektet: - Institusjonsforpliktelse PartnerskapPartnerskapstanken gjør det mulig å generere delprosjekter med ulik tilnærming til innholdsdimensjonen. Følgende hovedområder vil være særlig aktuelle: |
Partnerskap og mentoring.En av de store utfordringene i norsk lærerutdanning er å styrke sammenhengen mellom det som skjer på campus og det som skjer i praksisfeltet. De deltakende institusjonene utfordres til å (videre)utvikle partnerskapstenkningen, med større vekt på at praksis kan være mer premissgivende. Dette oppnås både via en ny organisering av praksis, men også ved at roller og ansvarsforhold utvikles i et forsøk på å bygge ned skillet mellom “teori og praksis” i lærerutdanningen. Sentralt vil det her være å utvikle en ny og utvidet mentorrolle tilknyttet studentenes barnehage-/skolepraksis, med større vekt på relasjonskvalitet og nærhet til “teorifeltet” i lærerutdanningen. I tilknytning til dette vil det være aktuelt med opplæring og kvalifisering til en slik ny mentorrolle, sammen med utvikling av nye måter å organisere forholdet mellom praksisundervisning og teoriundervisning på. “Praksis som basis” kan stå som motto, som indikasjon på praksis som premissgivende og konkret utgangspunkt for kunnskapsutvikling. Partnerskap og FoU.Denne dimensjonen er allerede utprøvd i de praksismodellene som er utviklet ved UiA og ved NTNU. Som sentral del av studentenes eksamensarbeid inngår et konkret utviklingsprosjekt som er utført i tilknytning til praksis, under veiledning av lærerutdannere både fra teorifeltet og praksisfeltet. Et slikt konkret fokus på FoU vil kunne bidra til å utvikle dette som innholdselement i partnerskap, vil kunne gi studentene erfaring og derved innsikt i FoU-arbeid i skolen, og samtidig kunne bidra til barnehage – og skoleutvikling ved den enkelte partnerskapsinstitusjon. OrganiseringPIL-prosjektet er tildelt NTNU og UiA, i tildelingsbrev fra KD av 26.11.2007 og 23.03.2008. De to universitetene har samen hovedansvaret for prosjektet. NTNU har ansvar for økonomi og regnskap. Den overordnede styringen av PIL-prosjektet tillegges en styringsgruppe på 5 medlemmer, som oppnevnes av departementet. Begge de ansvarlige institusjonene har en observatør i styringsgruppen. Departementet utpeker leder. Styringsgruppen har særlig ansvar for tildeling og overordnet oppfølging av delprosjekter, og for framdrift og økonomistyring av hovedprosjektet. Styringsgruppen har også ansvar for at KD får seg oversendt årlige rapporter til fastsatte tidspunkter. Styringsgruppen møtes 1-2 ganger pr år. Den daglige ledelsen ivaretas av prosjektleder. Prosjektlederen er styringsgruppens saksforbereder og sekretær, og er ansvarlig overfor denne. Til PIL-prosjektet hører fem lokale delprosjekter. Delprosjektene skal ha en delprosjektleder, som er ansvarlig overfor den overordnede styringsgruppen. Hvert delprosjekt skal ha en lokal referansegruppe, oppnevnt av den institusjonen som er ansvarlig for delprosjektet. Lederne for delprosjektene utgjør en ledergruppe, som på prosjektleders initiativ skal samles minst én gang årlig for å diskutere framdrift og resultater. SpredningUt fra det som allerede innledningsvis er antydet, vil det her legges vekt på å benytte det meritteringsarbeid som foregår i høgskole- og universitetssektoren. I tillegg vil en legge vekt på å koble seg på de barnehage – og skoleutviklingsprosesser som initieres av eiere og som gjennomføres ved de enkelte partnerskapsinstitusjoner. Dette kan skje gjennom at partnerskap både i form og innhold blir et fokuseringsredskap for praksisbasert lærerutdanning Spredningsarbeidet omfatter blant annet følgende tiltaksområder: - Etablerte fora og nettverk mellom lærerutdanningsinstitusjoner og mellom disse institusjonene og barnehage/skoleeier og barnehage/skole |
Utdyping av mulige spredningstiltak:Nasjonalt nettverk av de fem lokale utviklingsprosjektene. Det nasjonale nettverket gjelder de fem lærerutdanningsinstitusjonene som inngår i PIL-prosjektet, eventuelt supplert med beslektede prosjekter. Nettverket forutsettes å være preget av gjensidighet og å stimulere til felles kunnskapsutvikling. Det blir dermed et “lærende” nettverk for praksis i lærerutdanningen. Det skal utgjøre et forum for erfaringsutveksling, debatt og kompetanseutvikling, og danne grunnlag for utviklingsarbeid ved de ulike institusjonene. Det nasjonale nettverket vil også være et naturlig utgangspunkt for omfattende formidlingstiltak som konferanser, større seminarer m.v. Regionale nettverk med utspring i de lokale utviklingsprosjektene Ved NTNU og UiA utvikles en egen mentorkvalifisering. Denne vil være aksjons- og prosessrettet og slik sett utformes ut fra deltakerens behov. De to institusjonene vil samarbeide så langt det er mulig. Programmet vil kunne gi uttelling i form av studiepoeng, og deler av det vil kunne inngå i forskerkvalifisering og/eller åpnes for andre interesserte. Tilknytning til eksisterende formidlingskanaler Internasjonalisering Publisering FramdriftHøst 2007: Forprosjekt- og forhandlingsfase Vår 2008: Etableringsfase Høst 2008 – høst 2010: Gjennomføringsfase Vår 2011- høst 2012: Oppsummeringsfase |
. |
||