Salme ved reisens slutt
Refleksjoner etter endt gjennomføring av PIL-prosjektet ved NTNU ved Ove Kristian Haugaløkken
Det siste kullet PIL-studenter ved NTNU er ferdige, et givende faglig samarbeid med to utvalgte skoler går over i en ny fase, og her sitter vi og skal skrive en rapport fra et prosjekt som har vært både utfordrende og lærerikt. Vi, det er koordinator Marianne Sletbakk fra den ene av praksisskolene, og jeg som har vært prosjektleder ved NTNU.
Utfordringen nå er å velge ut hva vi skal skrive om. Det er ikke noe problem å bli enige om en disposisjon og arbeidsdeling. Problemet på min side er avgrensning, for inntrykkene og tankene etter denne prosjektperioden er så mange.
Jeg kjenner allerede at jeg savner den tette kontakten med skolene som deltok. Det gikk så langt at jeg nesten kjente meg som en del av lærerkollegiet ved de to skolene. Muligheten for å stikke innom lærerværelset og slå av en prat, enten med PIL-studenter eller med veilederne deres, ga meg stadig oppdatert informasjon om hva som rører seg i skolens hverdag.
Jeg savner definitivt studentene som jeg møtte til seminar hver tirsdag. Det var svært interessant å se hvordan de tidvis tok lærerens rolle, og uttalte seg ikke bare på vegne av seg selv, men på vegne av ”sin” skole og ”sine” elever. At det var en gruppe studenter som både var dyktige, motivert og godt egnet til å bli lærere var det liten tvil om.
Minst like mye savner jeg elevene ved de to skolene, som ble involvert i prosjektet ved at de skulle undervises av PIL-studenter. Jeg møtte dem både i forbindelse med praksisbesøk og ved videoopptak til prosjektet. Det var sunt for en aldrende pedagogikklærer å bli revet med i den elleville humoren som preger ungdomsskoleelevene. Det var direkte oppbyggende å sitte som observatør i ulike klasserom i ulike fag, og kunne slå fast at både høflig framferd og kunnskap er ord som klart kan brukes i en beskrivelse av livet i skolen. Norsk skole er etter mitt syn bedre enn enkelte avisinnlegg vil ha det til.
I ettertankens lys ser jeg at PIL-prosjektet nasjonalt har hatt en svært heldig organisering. Vi har fått midler til å prøve noe nytt, til å utvikle et nærmere partnerskap mellom skole og lærerutdanning. Alle instanser, fra kommune, fylkeskommune, skolens ledelse og elevenes foreldre, har vært velvillige og imøtekommende. Den største utfordringen har vi møtt lokalt, ved at PIL ved NTNU er et svært krevende prosjekt som egentlig burde hatt full forsøksstatus, med eget pensum og egne eksamensordninger. Det jeg har savnet, er mer kontakt med de andre prosjektstedene for å høre hvordan en der har innrettet seg.
Alt dette, og mer til skal jeg skrive om i rapporten som skal komme. Og jeg ser fram til å lese hvilke erfaringer som er gjort i de andre PIL delprosjektene.
Ove Kristian Haugaløkken
_________________________________________________________________________________